Etter at årets første løp var satt opp trangere enn noensinne, var BMW-klubben bekymret for banelayouten. Disse bekymringene ble ikke svekket da banekartet dumpet ned i mailboksen vår. Det var trolig en glipp fra NAFs side, men denne glippen skulle vise seg å være genial. 

Øyvind Kaurstad og Pål Steinar Berg skvatt høyt fra stolene sine og forlot sine arbeidsplasser i lunchen for å skritte opp området løpet skulle gå på. Deres mistanker om fullstendig feil proporsjoner på banen viste seg å holde stikk. Det var da ingen annen utvei enn å tegne en ny banetrasé som faktisk passet inn på området. Malen ble også oppdatert for å lette senere arbeid.

Til vår gledelige overraskelse ble Pål Steinar’s reviderte baneutkast tatt inn i varmen hos NAF, og ble satt opp nesten helt i tråd med våre ideer. Løypen ble derfor noe raskere og betydelig mer spennende å kjøre enn trenden har vært den siste tiden. Nå gikk den an å få dekkene til å skrike, og ikke bare servopumpene. 

Etter å ha blitt utelatt etter teknisk kontroll i forrige runde, stilte den ikke lenger så unge og fremdeles lovende herr Berg med nyfrisert sikkerhetssele. Han hadde også skaffet seg noen dekk som vakte allmenn oppsikt. De var ikke plagsomt smale, og hadde ikke mer mønster enn veitrafikkloven krever. Gummiblandingen er også egnet til formålet, så nå måtte Berg finne seg i et favorittstempel. 

Kun en Mini hadde funnet veien fra Hordaland. Kåre Bilsbak hadde til gjengjeld klart å lure med seg en debutant som skulle kjøre samme bilen. Andre Bergensere mygget ut med diverse dårlige bortforklaringer, og noen av dem var visstnok forelsket. Det kan tydeligvis spolere en hel sesong.

Den lokale Minimafiaen har også begynt å forstå at autoslalom er noe de bør interessere seg for. De dukket opp med flere biler, og jobbet iherdig med å bortforklare hvorfor de ikke ville kjøre. Vi fikk imidlertid en av dem til å love at de skulle komme sterkere tilbake, og da ikke bare som tilskuere.

Kåre Bilsbak var som ventet fullstendig suveren i klasse 1. Han satte også dagens bestetid for en runde med 54.75. Kåre er på hogget i år, og må vel snart finne seg i et favorittstempel i NM. Janke Gausereide og Geir Hatland virker som de eneste reelle konkurrentene, men de har ikke fått taket på Kåre i år.

Proppet av selvtillit etter å ha vunnet sitt første rally, stilte Vegard Joa opp med en Fiesta Sport. Dette er biltypen som var dominerende i forrige NM, men Joa klarte ikke å finne flyten mellom kjeglene. Han slo likevel Øyvind Kaurstad med god margin. Sistnevnte ble heller ikke overrasket over det, siden bilen hans er litt i største og tyngste laget for topp-plasseringer.

I klasse to ble det mindre spennende enn det pleier. Pål Steinar Berg hadde mest effekt, noe som kom til sin rett i denne løypen. Han kjørte også pent og effektivt med sine nyinnkjøpte spesialdekk. Hadde han ikke måttet rygge i siste omgang, ville han nok også fått raskeste rundetid. Pål var raskest i de to første omgangene, og raskest totalt. 

Bjørn Hetland har kommet som et friskt pust i klasse to i år, og overrasket alle med sitt tempo. Vi visste han var flink til å kjøre Colt, men hadde ikke ventet at den gamle 02 touringen skulle gå så fort. Tidligere eiere har ikke hevdet seg så godt med den. Bjørn var faktisk overrasket selv også over hvor bra den fungerte. For andre gang på rad var kjøringen bra nok til en andreplass.

Jeg kjørte alt det remmer og tøy kunne holde, men det var tydeligvis ikke fort nok. Det var bare bra nok til tredjeplass, noe som ikke er helt i tråd med mine ambisjoner. Jeg har ingen kjørefeil å skylde på heller, så jeg får vel bare bite tennene ENDA hardere sammen neste gang. Kanskje det står noen andre dekk på bilen min også i den anledningen.

Skregeli ble best i byen (Egersund) med sin fjerdeplass siden Gjert Erik Reinertsen denne gang måtte nøye seg med tilskuerrollen. Årsaken var en skade på føreren. Selv om Skregeli kom helt sist i sin klasse, var han nummer fem totalt uansett klasse, så han kjørte ikke dårlig.

Olav Garborg kjører for BMWCCN med sin toppløse Mazda, og det gjør han som vanlig med gode resultater. Han knep seieren i klasse 3 med prikkfri kjøring. Arne Handeland satset utrolig friskt i kjent stil med konebilen, en BMW E21 318i. Den bilen har sett sine bedre dager, men Arne kjørte meget publikumsvennlig. Et riv i siste omgang gjorde at han måtte se seg slått av Garborg. 

Tor Gunnar Vågen fra Bergen kom helt sist med Bilsbak’s Mini, men det var neppe bilens feil. Vågen hadde store problemer med å finne veien mellom kjeglene, og må nok legge mer vekt på rekognoseringsrunden neste gang. Vi får håpe han ikke ble skremt bort så lett, og at han kommer sterkere tilbake.

Et par publikummere, blant annet Porsche 911 sjåfør Tore Tveit og 325i sjåfør Alf Nerhus, mente de ville ha blitt med hvis de visste at løpen var så interessant som den var. De stiller nok neste gang. Det bør du som leser dette også gjøre, for dette var gøy!

Tekst: Ove Kvam

Bilder fra løpet:
Resultatliste: